Å vende hjem – til en følelse
Jeg er født og oppvokst i Kjøllefjord i Lebesby kommune, med mor fra Gamvik og far fra Kjøllefjord – begge fra det nordkystlandet som utgjør Norges nordligste fastlandspunkt. Barndommen der var god – naturen, lyset og menneskene har farget meg som menneske og kunstner.
Som 16-åring flyttet jeg til Honningsvåg for videregående, videre til Lakselv og Hammerfest for sykepleierutdanning, og til slutt slo jeg meg ned i Bodø. I 2021, midt under pandemien, begynte jeg på billedkunstutdanningen i Oslo. I 2025 hadde jeg min første separatutstilling – Rein Lykke – i Bodø. I dag arbeider jeg parallelt som kunstner og rådgiver i Norsk Sykepleierforbund.
Kunsten min springer ut av det hjertenære – følelser, minner, røtter og menneskelige erfaringer. Reinen går som en rød tråd gjennom arbeidene mine: et symbol på utholdenhet, frihet og bevegelse. Jeg blander teknikker og uttrykk for å skape visuelle språk som både publikum og jeg selv kan speile oss i.
Jeg vokste opp med en farmor som bar det samiske språket i seg hele livet – men som ikke fikk bruke det. Først da døden nærmet seg, vendte det tilbake. Det øyeblikket ble min inngang til et landskap av spørsmål. Kunstnerskapet mitt har siden vært en stille, men urokkelig bevegelse mot denne identiteten.
Nå ønsker jeg å ta bildene mine hjem igjen – til Kjøllefjord, Gamvik, Kunes og Honningsvåg. Steder som formet meg, bar meg, og til slutt sendte meg videre med et språk jeg først nå lærer å forstå: mitt eget.
Lisbeth Pedersen